Siste dagene i Cape town og Phuket.

Ja, da vi kom til Cape Town lørdag kveld fikk vi dagen derpå til å utforske byen. Og det er sant som de sier, Cape Town er en utrolig fin by! Og finere ble den da vi sto opp med mange røde og knallfin sol. Planen for dagen var Table Mountain, Cape Point og Boulders beach. Table Mountain var en kort, men brutal tur med 1,5 time straka veien rett opp. Svetten rant og huden ble brent, men det var verdt det! Senere kom Cape Point, der vi møtte baboons og dassies (små, forvokste, hamsterlignende dyr...) På CP kunne du se utover hele havet og jeg tror vi kunne blitt der noen dager, jeg, og bare sett på utsikten. Ja, vi hakke ord..

Siste kvelden bestemte vi oss for å bare kjøpe no greier på supermarkedet og tusle tilbake til hotellet. Vel, vi bestemte oss for å stikke innom minibanken først for å ta ut litt cash til taxien dagen etter. Så skjedde re vettu, det som aldri skulle skje med oss; Marte ble robba! Joda, det som skjedde var at Marte gikk inn i minibank"boksen" inne på Shell, og ante fred og ingen fare. Plutselig kjem det en nysgjerrig stake og bare glaner. Han lurer på om hu trenger hjelp, og det gjorde hun jo, for alt var på afrikaans. Han sa at hu måtte trykke koden og det gjorde hun da, mens jeg (Hedda) sto å så på at han slukte koden hennes. (uten å tenke på at jeg faktisk kanskje burde be han pelle seg vekk derifra) Plutselig var kortet og alt stuck inni banken og denne "snille, hjelpsomme" mannen var bortevekk. Marte brukte 5 min på å løpe tilbake til hotellet og få sperra kortet, men alt da fikk røvern tatt ut 9000 kr. Sykt kjedelig, men det ordnet seg med forsikringa, og som de gladkristne sier (?) man lærer av sine feil:)

Senere, etter å ha sjekket status og litt diverse på nett, tenkte jeg at jeg sku joine Marte med litt nattesøvn. Da kom plutselig guiden vår inn og lurte på om vi ikke kunne snakke litt sammen. Joda, tenkte jeg, og trodde kanskje han trengte noen å snakke med ang familielivet eller noe i den durn. Jeg slo meg flittig ned i sofaen og venta på at han sku åpne seg. Etter mye fomling fikk han sagt hva han hadde på hjerte; ja, han lurte på om vi ikke kunne kose litt siste natta. Ikke vet jeg hva som gikk av meg, men det som kom ut av kjeften min var ikke ord for småbarn. Jeg trur jaggu det var litt bra at jeg fremdeles var sur på ranerne, jeg, for det satte iallefall guiden vår på plass.

Dagen etter dro vi med fly til Thailand, og de 11 timene var ikke like druge nå som de har pleid å være på de lengre flyturene. Men flyet kom istede 6 timer senere enn planlagt da, så da fikk vi den. Derfor rakk vi ikke ferja og flyet videre til Koh Tao, hvor vi skulle ha dykkerkurset. Vi fikk i stede bo hos Karim i Phuket så lenge, og det var heller ingen dårlig ide. Den villaen her er helt sinnsykt, særlig for fire gutter (ja, jeg kaller dem gutter) på 20 år..

Planen videre nå er vel Koh Tao i morgen, og kanskje Phi phi og øyene rundt neste uke. Vi får se:)

Håper alle har det bra der hjemme! Vi savner dekk:)
Og vi savner snøen. . . . . . . Nein.

KLEM fra Marte og Hedda