fredag 29. april 2011

New Zealand, landet for oss, landet for deg! . . og Samoa

Wow, New Zealand var et FANTASTISK land! Da vi fikk bilen vår i Christchurch, hadde vi 3 herlige uker foran oss. Vi dro ikke helt inn til Christchurch (pga jordskjelvet) så vi kjørte egentlig straka veien til Lake Taepo. Ja, etter litt venting. Vi brukte en del tid på å finne veien til hovedgata (hehe) og når vi først hadde funni den, så begynte radiatorlampa å lyse, så vi ble stående 3 timer å vente på den. Men omsider kom vi oss av gårde, og førsteinntrykket var AWESOME.

Vi hadde en fantastisk rute på sør- øya, og ankom action-byen Queenstown etter noen fine dager med roadtrip. Detta var tydeligvis byen for action og støy! Vi dro ned til infosjappa og fikk raska med oss det som var av brosjyrer og informasjon. Etter mye "om" og "men" og "kanskje" og "vet ikke" og "mye mulig" ble vi enige om Swing og helikopter, som vi sku gjøre i Queenstown. Det er så mye å velge, men alt er jo spinndyrt for to stakkars backpackere, så prioritering var noe vi fikk greisen på. Selv om det gjør vondt i hjerterota av å ikke velge alt det andre:)



I New Zealand var det også ganske kaldt, så vi dro på Warehouse og kjøpte fleece og luer og ullundertøy. Det så rimlig bra ut med ullundertøy, fett hår og campingbil . .. "Jæjæ, Gunnær, skæ vi skiftæ æksjen under bil'n nå, ell skæ vi vænte te a Magda kjem med trækkern?" Sånn gikk praten de første dagene. . og gøy var det:)
Etter Queenstown dro vi til Fiordland Nasjonaltpark og gikk en fjelltur der, før vi dro nordover igjen. Kjempe flott, med Ringenes Herre-skog først, og norske, mektige fjell når du fikk utsikt, på toppen.





Neste stopp var Wanaka, og der fikk Magda. . eller, Hedda, hoppa i fallskjermen sin (endelig). Og det var S-Y-K-T!:)

Senere rulla vi oppover til neste topptur, og der var fjellene enda høyere og mektigere. Og FOR en natuuuur!!! Helt sinnsykt! Bare 2000-metere i område, og sol og fint vær. <3

Etterpå rakk vi en liten tur innom Abel Tasman- nasjonalpark, før vi tuta oss videre til nord- øya. Her kjørte vi gjennom storbyen Wellington og rett til vulkan-område Tongario, hvor Ringenes Herre "Mount Doom" er spilt inn. Det var rått å leike Frodo og Sam oppover løssteinene der, og i og med at Marte var litt høyderedd, vurderte vi Sam- metoden, at jeg (Hedda) sku bære Marte (Frodo) resten av veien. Det ble ikke no av..
Vi traff forresten to eldre (ringenes) herrer fra USA som joina oss på turen. De hjalp oss med bilen når den klikka da vi kom hjem fra turen. -Ja, det er jo forresten en episode å fortelle om. .




. . . Bilen vår var jo ikke akkurat av typen du ser i Fast and Furious, men den hadde da funka rimelig greit i løpet av turen, se bort ifra non skavanker. MEN plutselig, etter å ha kjørt knappe 5 km langs landeveien, lyste ALLE lampene på dashbordet og radiatorvannet kokte under passasjersetet, hvor Marte satt. Vi fikk lirka oss inn på sideveien for å sjekke problemet. Og det var her det hele starta. VI ble taua inn til nærmeste tettsted, og ble der til dagen etter. Og, etter mye ringing, og klaging og venting og hutring, ble vi omsider taua til Taupo, hvor det fantes et. . . wait for it. . bilverksted! Der fant de ut at motoren var kokt, og at det var noe de tydeligvis aldri hadde sett før (hvertfall ikke i Happy Campers. . - ÅÅÅÅh, nei)
Etter mye krangling om det var vår feil eller ikke, fikk vi etterhvert ei campinghytte å sove i til dagen etter, da vi skulle få vår nye bil. .
Jah, vår nye bil. . En GEDIGEN kasse med dusj, do og en svær dobbeltseng. Det gjorde oss ikke akkurat til noen mindre harrye campingturister. (vi la faktisk merke til folk som lo når vi sleit litt med å parkere monsteret)

Uansett.. Vi kom oss til Hamilton der vi skulle besøke Sina. Og der ble vi til hu sku ha ferie. Så var det bare straka veien til Auckland, hvor vi leverte bilen så fort vi kunne. Så var det problemet over:) To refund senere, satt vi på flyet, på vei til Samoa.

Samoa, en random sydhavsøy, mellom USA og New Zealand. Men DÆVEN for et sted! Havet er så klart at du kan telle tær fra 20 meter. Sola steiker som aldri før og rundt omkring er det bare folk fra Samoa, IKKE Europa, og det ser man sjelden! Denne herlige uka brukte vi på å spise, tæne, trene, sove. Og spise, tæne, trene, sove. Og noenganger spise, tæne, trene og sove.. Jada, vi ble litt lei og var meget klar for Samoa etter en ukes opphold. Vi var klare for shopping, rett og slett! Og en by. En storby!




LA er større enn forventa. . Det er EKSTREMT! Vi var på flyplassen og måtte bestemme oss for et sted å bo med det samme, så da valgte vi bare Venice. Det var visst der de harde "gjengene" holdt til det. Jada, det var ei interessant kveld og natt, som raskt utvikla seg til sted og hotell-bytte. Og nå er vi i Santa Monica, tidenes place! Ja, her er det trivelig! Og nu shoppes det for alle håra, før vi skal hjem til sommern i Norge!

Detta er siste innlegget, beklager treig oppdatering altså, nok engang! Menne, ja.. Bedre seint enn aldri, væ?

Siste storbyklem fra Marte og Hedda

fredag 1. april 2011

New Zealand!

Hei og hopp, din propp!

Vi vil bare melde at jentene har det kjempe bra og at de nu herved har sin egen campingbil i 3 uker. Det var vel egentlig det vi ville si, vi blir vel uten nett i 3 uker, så vi håper dere kan holde ut:) Foreløpig ingen skader (på bilen), så vi krysser fingran og banker i bordet og ja, alt som skal til for at detta går knirkefritt! Hittil er New Zealand FANTASTISK fint! Skydiving og div i morgen! - HALLELUJAH!

mandag 28. mars 2011

Australia.. Ja, da har jo snart 3 uker gått. Er så vanvittig hvordan tida flyr her nede! Vi forlot Surfers Paradise idag, og det var både godt og kjipt. Vi møtte på Linda og Jannicke (faktisk!) noen dager før vi skulle dra, så vi bestemte oss for å grille litt saman. Veldig trivelig! Den beryktede Lillehammer-sladder/talken slår aldri feil, den er god å ha den også, en gang i blandt:)

Så. . Surfers Paradise, har jo litt å fortelle, mens vi har vært her:

En vakker dag i paradiset gikk Marte og jeg en romantisk tur i byen i solskinnet. Så kom det plutselig en snik og sku selge oss party-billetter. Han spurte om vi ikke var backpackere. - joda, det var vi da. Og, vi var vel ikke så kjent med utelivet i byen? - Nei, vi kunne da ikke akkurat skryte på oss det. SÅ, det endte da opp med at vi kjøpte hver vår pub-til-pub billett, som vi skulle kose oss med på lørdag. SÅ kom lørdagen, og vi dressa oss opp til en liten fest. Oppmøte kl 5 (!) i bowling-puben i byen. Førsteinntrykket var skremmende; da vi kom inn fikk vi hver vår grønne, nedverdigene "singel" lapp plassert på brystet. Da vi deretter tusla videre for å sjekke livet, så det ut som en typisk fest der folk som (av en meget god grunn) begynte å bli desperate etter å få seg en partner av no slag. Folk av ALLE typer (uten å overdrive) var plassert på denne puben, og kl var ikke engang blitt 6. . . Bedre ble det ikke da to (mildt sagt ekle) menn med de fryktede "grønne" lappene, starta jakten på oss. Vi måtte faktisk (nesten) gjemme oss under noen bord for å bli kvitt dem. Etter 4 meget harde timer, fikk Winquist skimta ei luke under vandringen, og vi sneik oss unna i Rambo-takter. Jentene var hjemme kl 10, og i god behold :)

Surfers Paradise har jo en vanvittig fin kyst, og her skulle vi da ta vår daglige gåtur oppover sandstranda. Vi la merke til at det var noen flere båter og en del flere menn i speedotruser enn det har pleid å være (det er jo tross alt slikt man legger merke til) Det viste seg etterhvert at vi hadde tusla rett inn i et mesterskap i livredning, og sto nå midt i konkurransearenaen med hundrevis av muskuløse menn i bittesmå speedoer, klare for å gjøre sin livs prestasjon. Vi klamra oss til han stakkaren av en frivillig som hadde sagt fra om mesterskapet i siste sekund, og sto der til konkurransen var over. Artig var det, men en smule flaut å tusle hjem igjen etter det. Vi hadde jo et greit publikum vi også.

Kunne fortalt masse mer, men jeg tror vi kan spare det til litt seinere:)

Nå er vi i Brisbane og bare venter til vi kan ta flyet til New Zealand den 30. Vi gleder oss veldig!!:)

See you, dude!

torsdag 24. mars 2011

(kommentarer)

Apropo, vi har fått fiksa med innstillingene, så nå er det bare å kommentere i vei, for de som måtte ønske det. Høg

onsdag 23. mars 2011

Backpackerne til Oz!

Ja, ser man det, nu er vi endelig i Australia! Eller, endelig.. Thailand var herlig og det er ingenting som er endelig med å dra derifra, men man blir veldig gira og vil bare utforske nye steder hele tida, selv om stedet du befinner deg på er nokså "gemt", som noen foretrekker å kalle det! Ja, vi vil nå kalle oss en smule bortskjemte, kanskje.

Før vi begynner å brette ut om Australia og de gale surfeinstruktørene kan vi jo skrive et lite sammendrag om Thailand først;- eller hur?

Vet ikke engang hvor vi skal starte! Man kan vel si at Thailand er akkurat sånn man forestiller seg etter rykter og litt googlesurfing. Thailand har strender en nordmann bare kan drømme om og har en rolig og eksotisk atmosfære (jøss, detta ble jo litt dypt) Uansett, du lever i ei boble uten stress og bekymringer, og er vel nettopp dette en sliten og stressa turist oppsøker. Det er vel derfor man kan si at Thailand har blitt spist opp av turismen. Hvor hen du går sniker kloakklukta seg fram fra hoteller og hosteller, de forbipasserende snakker aldri thai, men tysk, svensk eller norsk. Og, om du først møter en thai er'n så innprinta med utenlandske ord at stakkarn ikke snakker annet,evt er altfor opptatt med å smiske med disse kåte, gamle tyskerne til en sengeplass for natten. . Dog skal det sies at det thailandske folk er noen av de herligste du møter; blide, hyggelige og omtenksomme. Og mer service-innstilte folk skal man lete lenge etter! "Smilets land" passer så midt i blinken, og ikke at vi er noen religionsmennesker, men kulturen og livsstilen buddhismen fører med seg, er beundrende. Hadde Norge hatt halvparten ville det ikke bare vært verdens rikeste land, men også verdens lykkeligste. Når jeg først er inne på "rikt land" temaet, må jeg bare få sagt at i Thailand kan selv en fattig backpacker føle seg rik. Det er så billig der at selv Linni Maister ville følt seg dyr.

Kort oppsummert er Thailand landet for festglade, solslikkende turister som elsker shopping og en avslappende ferie.


NUUU, back to Australia!!
Såå, vi ankom Sydney tirsdag 8. mars, etter en MEGET drug reise. Vi hadde 11 timer å slå ihjel på flyplassen i Kuala Lumpur, så da var'e ikke anna enn å finne eventyrerne i seg. - Ja akkurat, vi endte opp med å dasse rundt i noen timer og pine oss gjennom noen dyre merkebutikker før vi slo oss ned på en japansk resturant. Mer bedriten mat skal man lete lenge etter i det vi fikk servert noe som ligna på Ozzy Osbourne i flytende form. Må vel ha vært no ihjelkokt ris drukna i vann, med litt purre og kylling oppi. Det vart non løkringer på Mc'ern etter det, kan man si..  Da vi omsider kom fram til Sydney, etter en grei flytur, var det bare å legge seg langflat på senga og sove. Vi fikk ikke med oss så mye av Sydney, men vi fikk tid til å prøve ut den lokale sushien, noe som definitivt var verdt den lille byturen.

Så var det dags for surfekurs. Vi møtte en relativt trøtt gjeng kl 6 neste morgen så vi følte ikke at vi var de eneste med lite søvn. Første campen var bitteliten, og en sovesal romma vel 14-16 personer. På campen var vi ca 4 grupper, hvorav en gruppe besto av ca 20 stk.Man kan vel si det var livatt der på kvelden:) Surfing er en undervurdert sport, forresten. Du føler ikke alltid at du er så lysten på å stå opp kl 5 på morgenen, når du dagen før la deg kl 4, og hadde tatt et par drinker for mye. Men akkurat med surfing kommer du deg ikke opp fortere. Du vil bare UT UT UT i bølgene, og slenge deg på detta magiske brettet som utfører mirakler!


surfekurs!  


Og heldige var vi som fikk fortsette å surfe i 4 dager. Vi beveget oss videre til neste camp, Spot X, som var den største surfeleiren. Her var det helt utrolig, og vi fikk surfe to ganger om dagen. Surfeinstruktørene var virkelig noe for seg selv ass! Noen av dem hadde flytta dit når de var 13-14 år og bare surfa og jobba for bo og mat. Slik hadde de gjort i 10 år.. For et liv! Og alle var like; våtdrakten var godt plassert halvveis nede på venstre rumpeballe, alle var kritthvite i ansiktet av solkremen og alle, eller de fleste, hadde krøllete blondt hår. Ordet "dude", "catch the wave,man" og "chick" var ordene man brukte om man var en vaskeEKTE surfer!:) ( surferne kan minne litt om skilpadda faren til Nemo møter i filmen Nemo, om noen husker han!)
" Gutta B" fra Oslostrøket, naturligvis:)


Det var trist å forlate Spot X leir, men den tid måtte nu komme. Neste stopp var Byron Bay og her ble vi en uke. En utrolig koselig by, med fin strand og bra uteliv. Her bodde vi på et hostel som het Nomads, hvor også mange av de fra surfecampen våres bodde. Vi ble godt kjent med Laura og Maria fra "DennMAK", og 3 norske jenter fra Drammen; Sofie, Clementine og Lisa. Veldig trivelig altså!


Etter en uke gikk vi litt lei Byron og dro videre til Surfers Paradise. Ja, detta er virkelig et paradis! Seriøst, vanvittttig fint her! Stranda ligger tett inntil byen og du har kjempe høye skyskrapere 10 meter fra stranda. Det er utrolig stilig å se på! Byen er koselig, og ikke FOR stor, selvom vi fra lillehammer ville kalt det en storby. Så skal det sies at vi bare har gått feil en gang..


Byron Bay. Lisa og Hedda

Drikkelek med israelerne
I Nimbit, hippieverden
Surfers Paradise




surfing i Surfers Paradise

Shopping i Byron Bay


Beklager sen oppdatering, igjen... Men nu har dere hvertfall fått litt å lese! Ha det skøy videre, så sees vi!

Klem Marte og Hedda

lørdag 5. mars 2011

Hei!!

Joda, vi lever. . Som dere sikkert skjønner er backpackerlivet ikke kjent for å være av de luksuriøse, så det er ikke alltid vi har tilgang til internett, skjønner dere. Jo, nå har vi da litt å fortelle om.

Da vi ankom Koh Tao var vi klare for dykking. Vi slo oss ned i en bungalow, uten altfor høy standar, og var fornøyde med det. Koh Tao var en trivelig øy, altså. Vi møtte Zlatan her nede! Ja, trodde vi da. Han var prikk lik og like slaskete, så vi snubla da bort til han for å small-talke litt. Etter 5 min var det ganske så sikkert en bløff, da han hadde glemt hvordan det var å snakke svensk OG at han sa kunne hjelpe oss å dusje.

Men Koh Tao. . koselige butikker og folk, og herlige dykkeforhold! Vi hadde litt blanda følelser for dykkinga, vi da. Marte var ikke så gira når vi sku ut på 20 meters dyp og trikse med dykkermaska under vann. Det var nemlig slik at vi måtte lære oss "skills" på kurset, i tilfelle det sku skje noe der nede. Dette innebar bla a at vi skulle ta av dykkermaska, og sette den på igjen, under vann. Litt skummelt.. Men livet under vann er utrolig fascinerende og fredfullt. Av og til også veldig komisk, så det er godt å ha lært seg å tømme maska om man skulle få latterkrampe. De ålene der nede er ihvertfall uhyre komiske, ser ut som sånne gretne gubber som er dritsure fordi vi kommer å forstyrrer dem..
klar for dykket


Sykt mange fargerike fisker!

Gretne gamle gubben

Siste dagen i Koh Tao gjorde vi litt forskjellig. Jeg (Hedda) dro ut på fun-dive og Marte ble igjen for å jobbe med tænen. På kvelden dro vi fra øya i samme type ferje som vi ankom i. Ja, det var en halvmeter med madrass hver og ikke veldig god plass. OG, på toppen av kaka, ja,- til og med kransekaka, havna vi i et lite rom, med sengeplasser til 8. UTEN air-con. . 4 av 8 var tyskere og hadde tydeligvis bestemt seg for å vorse i dette rommet. Ved siden av oss lå det noen danske jenter som lot seg begeistre av rakkerne. Ja, hu ene ble faktisk så begeistra at hu lot han ene tysker ta MIN halve madrass for å spoone henne resten av ferjeturen. Det var jo en god latter i taxien tilbake til Phuket da, hvertfall til Martes fordel. Hu syns det var fryktelig artig at jeg alltid skulle havne med slike på disse trange ferjeturene.

5 harde timer senere var vi i Patong. Vi sjekka inn på et billig motell, og dro straka veien ned til Patong Beach. Denne dagen var vanvittig lang, i og med at vi ikke hadde sovet så mye. Vi lå å kosa oss på stranda til sola gikk ned. Deretter tok vi oss en treningsøkt på stranda, som føltes knakende godt, tross den fallende formen..

Dagen etter dro vi igjen ned til stranda, og møtte på Endre og Øystein. Dette var kjempe koselig, og vi bestemte oss for å prøve ut Sushien i Patong. Og her bør man vel også nevne at dette var Marte sin første sushi-erfaring. Dermed måtte det jo selvfølgelig skje at hun døste på med en grønn guffe (jeg ikke husker navnet på) som var vanvittig (!) sterk. Hu ble så satt ut at hun hoppa opp og løp rundt i resturanten. Men som en klok mann engang sa,- man lærer av sine feil:) Senere ble det shopping og sprell før vi gikk til hvert vårt, de til sitt luksuriøse charterhotell og vi til vårt herlige, sjarmerende backpackermotell. . .
På shoppingsenteret i patong

En heeelt insane skobutikk. Ja, vi gulper ved tanken på den ennu..

Dagen derpå dro vi til Freedom Beach, en litt avsidesliggende strand, 15 min med båt fra Patong Beach. En herlig strand med lite folk og ingen selgere (som får deg til å kjøpe dumme fløyter som du ikke klarer å spille på uansett..) Dette var en herlig dag.. Vi hang på stranda i flere timer, til vi dro tilbake igjen i 6 tida. Senere dro vi ut å sjekket utelivet, en god miks av fulle skandinavere, kåte, gamle tyskere (gjerne brente) med thaidamene under armkroken, og ladyboys overalt, som sikta seg inn på sitt neste offer. Her ble man også overfalt av ping-pong promotører, noe jeg vurderer om jeg skal gå nærmere inn på eller ikke. Jeg kan vel si så mye som at replikken; "Do I look like a girl who wants to see a  girl pop out a ball from her mouse?? I dont think so!!" stadig gjentok seg i løpet av kvelden. .
Endre og Øystein

Frihetens strand

En utakknemmelig krabbe som klikka når jeg skulle kose med den

på båten fra Freedom Beach

Resturanten på stranda, med guttaboys

Dagene etter sjekka vi ut fra motellet og sov på luksushotellet til gutta noen dager. Ja, planen var vel å dra til Karim, men så var det god stemning atte det ble noen dager til i Patong. Vi dro på en dagstur til Phi Phi Islands, for å få med oss de øyene også. Vi dro bl a til Maya Beach, der The Beach er spilt inn. Fantastisk strand og sted! Type sånn som dukker opp når du søker paradise på Google. Eneste kjipe var alle turistene som kom dit samtidig som oss, det var vel minst 30 båter på en 200 m lang strand, proppfulle av turister. Det ødela vel litt, kan man si, men kult å ha vært der. Det var en fin tur med mange fine steder, og dagen gikk veldig fort. Vi fikk shoppa en god del også, i Patong, noe som funka som lykkerus, særlig for oss jintan. Også thaimassasje da, selvfølgelig. Det er forresten vanvittig, du betaler mindre enn 40 kr for en time med brutal massasje her, mens i Norge må du punge ut 600 spenn for en halvtimes "stryking" av rygg. Helt vanvittig hvor forskjellig det er, altså!
PhiPhi Island, Maya Beach







Nå er vi i Karim og gutta sitt palass igjen, og blir her til vi drar til Australia 7. Mars. Vi ser veldig frem til å dra til Australia, selv om Thailand har vært helt konge! Vi møtte forresten Anna Ringerud her nede, veldig koselig.. It's a small world.

Vi håper dere har det suverent der hjemme også, om ikke suverent, så ihvertfall relativt hyggelig..:)

See you in two months! Glad i dere! Klem Marte og Hedda

søndag 20. februar 2011

THAI THAI- love you big time


Vi ble i Phuket en smule lengre enn planlagt, så vi dro ikke videre til Koh Tao før igår. Så, etter en litt lang dag, hvor vi tilbringte 5 timer i en meget heit taxi, og 11 timer i en koselig nattbåt, havna vi omsider opp her.

Planen vår var å få med oss den beryktede fullmoon- festen i Koh Phangan, en øy like ved Koh Tao, før dykkerkurset skulle starte. Og man kan vel skjønne hvorfor den var berykta, tipper det var like mange folk på den stranda som det er i Norge tilsammen! Imponerende hvordan folk har klart å tilpasse dansestilen sin etter hvor liten plass det er på danse"gulvet". . Ja, det var god underholdning!
Møtte også to jenter fra Stavanger, som vi hang litt med, meget koselige kvinnfolk!


 Her vant vi 1000 kr hver i et veddemål med Karim om vi kunne klare tre tobasco-shots hver.. Hardt tap for Karim...







På båten til Koh Tao. 

Fullmoon- party i Koh Phangan!

Vel, etter en mildt sagt hard natt vendte vi tilbake til koh tao og vi befinner oss nu i en koselig bungalow. Idag sto vi opp sent, så vi sosa litt rundt i byen, og kikka litt og leide oss senere to scootere som vi har kjørt litt rundt i.-Utrolig digg å kjøre scooter rundt omkring..


  I morgen skal vi begynne på dykkerkurset, noe vi ser frem til:)