AFRIKA!

"In the jungle, the mighty jungle, where lions sleeps to night.."

JAURA, nå er vi endelig tilbake igjen, etter hele 20 dager uten internett. . - Wow..
Nesten så vi blir litt frustrerte vett, for hva i alle dager skal vi prioritere å skrive ned på denne begrensa plassen? Det er så mye som har skjedd at vi nesten er blitt svarte..

Første dagen så ikke helt lovende ut . .  i motsetning til Sør Amerika var vi nå en pittebitteliten gruppe på 5 stk (det inkludert guiden). 4 fremmede, samme bil, 17 dager, villmark. Det er 4 stikkord som ikke burde mikses. Disse 5 besto forresten av meg (Hedda), Marte, en tysker ved navn Rene (som ikke kunne engelsk) og ei dame på 48, som vi ikke skulle møte før dagen etter, og en guide som snakket en god blanding av zulu (med klikkelyd), afrikaans, engelsk og kanskje et snev av gangster- amerikans,- vi vakke helt sikre.

Etter å ha lempa inn bagasjen, møtt vår nye følgesvenn Eli (som viste seg å være ei rikitg bra dame), lempa litt mer bagasje og trøkka oss inn i en Toyota Landcruiser av den eldre generasjon, var vi endelig klare for safarien. -PHOFF, der ble bilen kvelt og vi sto midt i rushtrafikken med en bil uten 1 gir. Joda, men det verste var vel egentlig da vi måtte kjøre i 5 gir i bratte oppoverbakker. Om vi skulle komme fram før solnedgang var vel heller usikkert..

Omsider ble ting bedre og vi fant faktisk ut at vi måtte kjøre uanstendig fort for å komme oss opp bakkene, og ute i bushen var dette en grei bumpy ride.. Da vi kom fram til første campen, sku vi sove i telt. .  til Eli (fra Oslo) sin store skuffelse, hehe.. Ting ble bedre og stemningen var god. Dagen etter ble etterfulgt av en safari, der vi så sjiraffer, buffaloer, elefanter, hyener, nesehorn og en sovende leopard. Litt av et syn!

Senere ble dagene våre etterfulgt av koselige lodger, både i ødemarka, skogen og i byene. Noen opplevelser er vi bare nødt til å dokumentere: her om dagen var vi på nok en safari hvor vi forventa smått og ingenting og egentlig bare kjøre rundt for å se på den fine naturen og ta litt bilder. Vi dro på en kafe på et litt høyere platå hvor vi hadde hele parken i panorama syn. Senere da vi skulle kjøre tilbake, kom plutselig en stoor, eldre hannelefant på sida våres. Vi slakka farten og fulgte den mens den tuslet videre. Plutselig kom den farlig nærme og han veiva med hodet og snabel og alt som var (noe vi har lest er et meget dårlig tegn, hehe) Vi rygga tilbake i all hast, og holdt oss bak elefanten til den forsvant inn i skogen igjen. Men 2 minutter senere sto det to tunge nesehorn midt i veien, med de gedigne horna retta mot oss. - Ja, du hørte rikitg! Vi kom så tett innpå dem, at vi nesten fikk ripe i bilen. Skumle greier, men for en opplevelse!!!!!

En anna dag var vi og besøkte en ungdomskole med 800 studenter. Vi fikk sitte i et klasserom å se på mens elevene danset og sang, sykt dyktige folk.Hadde vel brukket 9 av 10 tær om vi hadde gjort det samme.Helt ufattelig hvor god stemning det var også, blir glad bare av å tenke på det!

Etter å ha vært innom nydelige Dolphine Coast ( fineste kystlinja i verden) dro vi opp til fjellene igjen. Drakensberg het det, og var helt fantastisk. (Nesten så vi høres litt kristne ut, hehe) Typisk et sånt sted du vil flytte til når du blir gammal. Da vi rei på hestene oppover fjellet og hadde denne utsikten foran oss, fikk vi en sånn merkelig frihetsfølelse, noe lignende man antageligvis må slite med å få i Norge.Godt var'e!

En annen gang, da vi tusla rundt i fjellene i Karoo, kom det plutselig et sykt tordenvær. Vanvittig komisk der jeg som bakerste mann, så alle sammen spurte ned fjellet i et regnvær vi aldri har sett maken til, som pisk mot bar hud. Tordnet sto til alle kanter og litt av gresset, 100 meter unna, tok faktisk fyr før regnet slukka det igjen. Fantastisk følelse!

På vei til Karoo skjedde det også no som var litt morsomt, forresten. Vi skulle stikke innom en vingård og ha vinsmaking og ost, ihvertfall i følge guiden vår.Marte hoppa rundt og gleda seg til denne koselige stunden med vin og ost. Ja, faktisk slik at smilet satt som klistra fra den ene øret til det andre. Jeg, for min del, er ikke like begeistra for vin og ost som Marte, men det skulle da gå ned. Da vi kom inn møtte vi en litt halvharry mann, med ring i øret. Han ga oss et glass hver. . med øl. Jeg tror jeg aldri har sett et så skuffet ansikt før, som når Marte stirra ned i ølglasset sitt. Øl og ost var no nytt, for å si det sånn:)

Sist, men ikke minst; BUNGYJUMP! Det var HELT S-Y-K-T! Du våkner opp på morran med en bylt i både brystet og lungene, strekk i lysken og krampe i lilletåa,- sånn føles det tre timer før man skal hoppe i verdens høyeste bungyjump.Selv om vi hadde en beroligende gåtur i fjellet langs kysten, ble det ikke bedre. Så kom den tid hvor jeg skrev navnet mitt på skjemaet, veide meg og tok på sikkerhetsselen, og tuslet bortover brua med gjennomsiktig gulv så jeg selvfølgelig kunne se hvor høyt det faktisk var. Og til sist det øyeblikket hvor tærne krøller seg rundt kanten på brua og det var ingenting mellom meg og "stupet". 5-4-3-2-1- JUMP, er det siste jeg husker før tyngdekraften tok tak i meg og dro meg ned i en vanvittig fart. FYTTI KATTEMAT FOR EN FØLELSE! for ALLE sammen der ute, dra til Afrika og Bloukrans Bridge og HOPP HOPP HOPP!:D

Sør Afrika er et helt utrolig flott land og vi har lært masse på turen. Vi som har fulgt med i historietimene (skryt), synes også det var interessant å se hvordan apartheid fremdeles virker inn på livet i Afrika idag. Det var bare hvite mennesker som sjefet og styra og de mørke som hadde "drittjobbene", uansett hvor vi dro. Samtidig var det fascinerende å se hvordan de svarte behandlet hverandre, liksom som brødre og søstre, selv om de ikke kjente hverandre. Alle hadde på en måte samme historie.
Landet Sør Afrika vil jeg si har en slags magi i seg. Man klarer ikke stresse og alt har på en måte et slags beroligende preg; naturen, dyrelivet, menneskene, bygningene. . alt! Jah, se bort i fra Ntuthuko (guiden vår) som stresser med å finne ei ny kone. Kona hans er nemlig fast bestemt på (etter kulturen å følge) at han må skaffe seg ei kone til. Så alle sammen ; LYKKE TIL NTUTHUKO!

OKEY, det var vel det vi gadd å skrive ned. Vi kan vel si at det har vært en helt fantastisk tur med utrolig mange bra opplevelser. Det er absolutt ikke siste gang vi setter beina våre i Afrikas herligheter!

Stor klem fra Marte og Hedda