mandag 28. mars 2011

Australia.. Ja, da har jo snart 3 uker gått. Er så vanvittig hvordan tida flyr her nede! Vi forlot Surfers Paradise idag, og det var både godt og kjipt. Vi møtte på Linda og Jannicke (faktisk!) noen dager før vi skulle dra, så vi bestemte oss for å grille litt saman. Veldig trivelig! Den beryktede Lillehammer-sladder/talken slår aldri feil, den er god å ha den også, en gang i blandt:)

Så. . Surfers Paradise, har jo litt å fortelle, mens vi har vært her:

En vakker dag i paradiset gikk Marte og jeg en romantisk tur i byen i solskinnet. Så kom det plutselig en snik og sku selge oss party-billetter. Han spurte om vi ikke var backpackere. - joda, det var vi da. Og, vi var vel ikke så kjent med utelivet i byen? - Nei, vi kunne da ikke akkurat skryte på oss det. SÅ, det endte da opp med at vi kjøpte hver vår pub-til-pub billett, som vi skulle kose oss med på lørdag. SÅ kom lørdagen, og vi dressa oss opp til en liten fest. Oppmøte kl 5 (!) i bowling-puben i byen. Førsteinntrykket var skremmende; da vi kom inn fikk vi hver vår grønne, nedverdigene "singel" lapp plassert på brystet. Da vi deretter tusla videre for å sjekke livet, så det ut som en typisk fest der folk som (av en meget god grunn) begynte å bli desperate etter å få seg en partner av no slag. Folk av ALLE typer (uten å overdrive) var plassert på denne puben, og kl var ikke engang blitt 6. . . Bedre ble det ikke da to (mildt sagt ekle) menn med de fryktede "grønne" lappene, starta jakten på oss. Vi måtte faktisk (nesten) gjemme oss under noen bord for å bli kvitt dem. Etter 4 meget harde timer, fikk Winquist skimta ei luke under vandringen, og vi sneik oss unna i Rambo-takter. Jentene var hjemme kl 10, og i god behold :)

Surfers Paradise har jo en vanvittig fin kyst, og her skulle vi da ta vår daglige gåtur oppover sandstranda. Vi la merke til at det var noen flere båter og en del flere menn i speedotruser enn det har pleid å være (det er jo tross alt slikt man legger merke til) Det viste seg etterhvert at vi hadde tusla rett inn i et mesterskap i livredning, og sto nå midt i konkurransearenaen med hundrevis av muskuløse menn i bittesmå speedoer, klare for å gjøre sin livs prestasjon. Vi klamra oss til han stakkaren av en frivillig som hadde sagt fra om mesterskapet i siste sekund, og sto der til konkurransen var over. Artig var det, men en smule flaut å tusle hjem igjen etter det. Vi hadde jo et greit publikum vi også.

Kunne fortalt masse mer, men jeg tror vi kan spare det til litt seinere:)

Nå er vi i Brisbane og bare venter til vi kan ta flyet til New Zealand den 30. Vi gleder oss veldig!!:)

See you, dude!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar